Boken «Nana» åpner i 1867, året for Verdensutstillingen, da Paris, fylt med en kosmopolitisk elite, fremsto som la Ville Lumière. Dette er en perfekt bakgrunn for Zolas skarpe kritikk av hykleri og den moralske nedbrytningen som preget tiden mot slutten av århundret. Gjennom fortellingen trekker Zola et realistisk bilde av samfunnets utroskap, kunstnerisk blant de rike og mektige, og belyser de mørkere sidene av menneskets natur i en tid preget av glamorøs overfladiskhet.
