I en engasjerende ny historisk skildring tar en dyktig Oxford-forsker oss med inn i den avsluttende epoken av Napoleons liv. Boken utforsker hans skjebnesvangre nederlag i Russland, det dramatiske slaget ved Waterloo, og hans endelige eksil, mens verden han har skapt, rakner rundt ham. I 1811 befant Napoleon seg på topp av sin makt. Han hadde beseiret alle sine kontinentale rivaler, etablert en avtale med Russland, og hans blokkade av Storbritannia så endelig ut til å lykkes. Med sin nye ektefelle, Marie-Louise, den unge datteren av Østerrikes keiser, var han også i ferd med å bli far igjen. For første gang på mange år hadde han en stabil og trygg personlig tilværelse. Dette var et øyeblikk preget av uvanlig fred og håp, bygget på fundamentet av storslåtte militære seire. Men på under to år ble alt dette truet, og i løpet av fire år var det borte, feid bort av krigens krefter i møte med den mest mektige alliansen i europeisk historie. Napoleons resterende liv tilbrakte han på en øde øy. Denne fortellingen er så dramatisk og skjebnesvanger at ingen romanforfatter kunne ha diktet den.
