Boken «Narrative Theory in Conservation» av Nigel Walter utforsker forbindelsene mellom bevaring, kulturarv og arkitektoniske tilnærminger til historiske bygninger. Den presenterer en syntese av de beste prinsippene fra disse områdene og illustrerer hvordan bevaring kan utvikle en teoretisk posisjon som både er komplementær og distinkt. Ved å spore ideene bak utviklingen av moderne bevaringspraksis i Vesten, og med tanke på utfordringene fra ikke-vestlige metoder, tar boken for seg den pre-moderne forståelsen av innovasjon innen tradisjon. Den framhever historiske bygninger som intergenerasjonelle, felles og pågående narrativer. I stedet for å fokusere kun på de kanoniske svarene som eksperter anser som riktige, foreslår den en bevaringspraksis som også ivaretar de spørsmålene som gir liv til lokale kulturer. Boken presenterer en narrativ tilnærming til historiske bygninger og tilbyr et unikt teoretisk grunnlag for bevaring, som fremmer likestilling i diskuterte praksiser.
