På 1700-tallet økte lesekunnskapene i det norske folket betraktelig, noe som førte til at aviser og religiøse skrifter fikk en sentral rolle i utviklingen av offentligheten. I «Litteratur og offentlegheit» utforsker Edvard Hoem hvordan samspillet mellom litteratur og politikk har utviklet seg gjennom moderne norsk historie. Boken belyser litteraturens plass i vår nasjonale fortelling og viser hvordan den tidlige haugianske bevegelsen la fundamentet for en bred norsk offentlighet. Hoem drøfter videre hvordan norske skjønnlitterære forfattere har bidratt til våre kulturelle og politiske identiteter, samtidig som han undersøker hvilken rolle litteraturen kan ha i en global kultursfære. Denne grundige analysen inviterer leseren til å reflektere over litteraturens betydning i vår samtid.
