I "Meningen med livet" utforsker Toril Moi hvordan et helt samfunn kan bli fascinert av et tilsynelatende abstrakt tema som helvetes rolle i luthersk teologi. Røttene til denne debatten kan tilbakedateres til hennes barndom på det pietistiske Sørvestlandet på 1950-tallet, en tid preget av eksistensialismens inntog i Norge. I en tid hvor spørsmål om livets mening, autentisitet og eksistensielle valg sto sentralt, undersøker Moi hvordan denne tidsånden påvirket både litteraturen og hennes eget liv. For å avdekke dette, dykker hun ned i verkene til forfattere som Alfred Hauge, Sigbjørn Hølmebakk og Kjell Askildsen, alle med bakgrunn fra religiøse samfunn i samme region. Dette essayet, som inngår i en foredragsserie om kultur og liv i 1950-tallets Norge, er både en personlig reise og en historisk analyse. Gjennom å forstå de kulturelle uttrykkene fra den tiden, søker Moi å finne sin egen plass i narrativet om det norske samfunnet og identiteten hennes.
