I takt med at fredsprosessen i Midtøsten kollapser og den andre palestinske intifadaen begynner, reiser Wendy Pearlman, en ung jødisk kvinne fra Midtvesten i USA, til Vestbredden og Gazastripen for å snakke med vanlige palestinere. Fra hennes samtaler med leger, kunstnere, skolebarn og familier som har mistet kjære eller sett hjemmene sine ødelagt, fremkommer en bemerkelsesverdig fortelling. Historiene deres, som spenner fra det humoristiske til det tragiske, gir et ærlig bilde av palestinerne som sjeldent blir fremstilt i vestlig media: vanlige mennesker som bare ønsker å leve ordinære liv. Som Pearlman skriver: 'De personlige fortellingene og de hjertelige refleksjonene jeg møtte, avdekket ikke et hat mot jøder eller en lengsel etter å presse israelerne ut i havet. Snarere malte de et portrett av et folk som lengtet etter nettopp det som hadde inspirert de første israelerne: muligheten til å være borgere i et eget land.'
