Landskap er antagelig den mest populære maleristilen, men de fleste har erfart hvor vanskelig det kan være å fange en vakker utsikt på bilder, særlig når man blir skuffet over feriebildene. I denne boken utforskes hvordan kunstnere gjennom tidene har oversatt utendørs rom og lys til malerier, og hvordan landskapsmønstre har utviklet seg fra å være enkle dekorasjoner til å bli visuelle metaforer for den menneskelige tilstand. Fortellingen begynner i romersk muraldekorasjon, går gjennom renessansen der landskap ble et uttrykksmiddel for følelser og ideer, og videre til impresjonismen og dens ettervirkninger. Boken belyser kunstens fortsatte relevans for vår måte å oppfatte verden og vår plass i den på. Dette demonstreres gjennom en praktisk diskusjon om optikk i både ekte og malte landskap, illustrert med verk fra National Gallery i London. Utgitt av National Gallery, London, distribuert av Yale University Press.
