Boken "Marshal Ney" skildrer livet til en av Napoleons mest beundrede offiserer, Michel Ney, som ble omtalt av keiseren som den 'modigste av de modige'. Ney ble født i Saarlouis i 1769 og mistet livet foran en fransk (royalistisk) henrettelsesskvadron den 7. desember 1815, seks måneder etter Napoleons nederlag ved Waterloo. Hans militære karriere begynte i 1788, da han den 6. desember vervet seg til 5. Hussarer. Han tok sine første skritt mot en høyere rang da han ble forfremmet til brigadier, eller korporal, den 1. januar 1791. Bare ett år senere klatret han opp til sergent og deretter til sersjantmajor i mai 1792, samtidig som krigen mot Østerrike ble erklært. Denne perioden markerte starten på de lange og turbulente årene med revolusjonskrigene og Napoleons keiserdømme, og Ney utnyttet mulighetene som bød seg i denne dramatiske tiden. Han deltok i sitt første store slag ved Valmy i september 1792, og hadde da allerede blitt forfremmet til offiser, sub-lieutenant, under sine tidligste kamper.
