"Utan min slöja" er en dyptgående roman som utforsker situasjonen til den arabiske kvinnen og tar opp relevante temaer som flukt, kulturkonflikter og integrering. Fortellingen fokuserer spesielt på den sterke kvinnelige vennskapen som overskrider kulturelle grenser. Hovedpersonene Faten, Roba og Rihab kommer fra ulike bakgrunner: flyktningleiren Shatila i Libanon, Irak og Tunisia. På grunn av en rekke omstendigheter må de alle flykte til Sverige, hvor de til slutt bosetter seg i Malmö. I det nye landet møter de imidlertid utfordringer de ikke hadde forutsett. I sine meningsutvekslinger unngår ikke Faten, Roba og Rihab de komplekse spørsmålene som griper inn i livene deres. De har forskjellige syn på sløya, et symbol på identitet og kulturell tilknytning. "I den svarte søppelposen ved døren lå sløya og deshdashan. Aldri mer skulle hun bære dem. Det pirret i kroppen. Å endelig få velge sitt liv," sier Faten. Roba ekspanderer på dette: "Alle etterblivna araber respekterer meg bare fordi jeg har sløye. Uten den er jeg oanständig og otuktig i deres øyne." Rihab forteller sin egen reise: "Jeg har endelig tatt mot til meg til å ta på meg sløya." Romanen gir et intimt blikk inn i deres liv, tanker og valg, som belyser det komplekse forholdet mellom kultur og identitet.
