Neil Youngs album 'Harvest' er et bemerkelsesverdig verk som har oppnådd varig suksess, til tross for at det aldri har fått full godkjenning fra rockekritikere eller hardbarkede fans. Selv Neil Young har hatt et ambivalent forhold til albumet; han har kalt det sitt 'fineste' verk, for deretter å avfeie det som en populærmusikk-anomali. I denne boken tar Sam Inglis for seg omstendighetene rundt albumets tilblivelse og undres over hvem som egentlig fikk det riktig: kritikerne eller de millionene som har kjøpt 'Harvest' i løpet av de 30 årene som har gått siden utgivelsen. Et utdrag viser hvordan Youngs bruk av den delt pickupen på 'Alabama' skaper et unikt lydbilde, med dyktig dempet picking som gir inntrykk av å høre to gitarister spille med en uvanlig symmetri. Den elektriske gitaren har sjelden hatt en så truende lyd, og Youngs dype rytmer samt skjærende melodier blir perfekt akkompagnert av Kenny Buttreys enkle trommespill. Bygget opp til refrenget er intet mindre enn fenomenalt.
