For ti år siden opplevde verden en bølge av massebevegelser som ble omtalt som 'horisontale' og 'lederløse', med et løfte om ekte demokrati og rettferdighet for de 99 %. Mange tolket den påfølgende nedgangen av disse bevegelsene som et bevis på nødvendigheten av å revurdere det som tidligere ble kalt 'organisasjonsspørsmålet'. Til tross for at politisk organisasjon ofte beskrives som essensiell, er dette feltet overraskende lite teoretisert. I denne boken tar Rodrigo Nunes tak i denne mangelen ved å begynne på nytt. Han redefinerer problemstillingen ved å avvise forvirringen mellom organisasjon og de formene den kan ta, som for eksempel politiske partier. Nunes argumenterer for at organisasjon alltid må forstås som en mangfoldig økologi av ulike initiativer og organisatoriske former. Ved å trekke på et bredt spekter av kilder og tradisjoner, som kybernetikk, poststrukturalisme, nettverks teori og marxisme, utvikler Nunes en grammatikk som unngår enkle motsetninger mellom 'vertikalitet' og 'horisontalitet'.
