I en tid preget av en konstant tilknytning til arbeid og en kultur som hyller overarbeid, står vi overfor en uheldig og motproduktiv tilnærming til arbeidslivet. Mange arbeidstakere tror at for å være i konkurranse med andre talentfulle individer, må de underkaste seg en tidskultur som belønner lange arbeidsdager og uopphørlig tilgjengelighet. Samfunn og bedrifter anerkjenner ofte travle dager, overarbeid og ekstrem forpliktelse som de mest verdsatte egenskapene i sine ansatte. Noen ganger er dette en åpenbar advarsel, som når Elon Musk forklarte ansatte i X/Twitter at de måtte arbeide 'lange timer med høy intensitet' eller risikere å miste jobben. Ofte er det imidlertid en mer subtil kontrakt som fremgår av organisatoriske og kulturelle normer, samt adopsjonen av teknologier som gjør det lettere å være bundet til arbeidet. Uansett er denne arbeidsnarkomane oppførselen skadelig og lite produktiv både for individer og organisasjoner. I sin bok 'Never Not Working' gir Malissa Clark oss verktøyene til å motarbeide denne trenden. Clark analyserer overarbeid og utbrenthet, ikke bare fra individets synsvinkel, men også fra et organisatorisk perspektiv, og inviterer oss til å revurdere vår tilnærming til arbeid.
