I 'Bending the Bow' fortsetter Robert Duncan den åpne serien som ble innledet i 'The Opening of the Field', hvor han dykker ned i ideer, krefter og personer skapt gjennom språket – poetenes liv og identitet i diktet. Med de første tretti dikt i 'Passages', som danner den strukturelle basisen for 'Bending the Bow', innleder han en ny åpen serie – en flerfasede projeksjon av bevegelser i et felt, et tenkt univers hvor diktet sprer seg for å omfatte alle erfaringer som har betydning. Duncan henter inspirasjon fra og bidrar til en tradisjon innen amerikansk poesi der forfattere som Pound med sine 'Cantos', Williams med 'Paterson', Zukofsky med 'A', og Olson med 'Maximus Poems' har pave veien. Den kronologiske komposisjonen i 'Bending the Bow' understreker Duncans tro på at formens betydning handler om en prosess i bevegelse. Dikt fra de to åpne seriene tilhører dermed til den komplekse konfigurasjonen av et liv i poesi, hvor former beveger seg innenfor og gjennomtrenger hverandre.
