I 'Cold Enough for Snow' følger vi en mor og datter som reiser fra utlandet for å møtes i Tokyo. De vandrer langs kanalene gjennom høstkveldene, søker tilflukt fra tyfonregnet, deler måltider i små kafeer og restauranter, og besøker gallerier for å oppleve noe av byens mest radikale moderne kunst. Samtidig samtaler de om værforhold, horoskoper, klær og gjenstander, i tillegg til familie, avstand og minner. Men usikkerhetene henger i luften. Hvem er det egentlig som taler her—er det bare datteren? Og hva er den egentlige grunnen til denne elliptiske, kanskje til og med spøkelsesaktige reisen? 'Cold Enough for Snow' fremstår som både en grundig vurdering og en elegi, som stiller spørsmål ved om noen av oss virkelig snakker et felles språk, hvilke dimensjoner som kan romme kjærlighet, og hvilke krav vi har på å egentlig kjenne en annen persons indre verden.