Denne tospråklige samlingen av Eugene Guillevics verk er utvalgt fra seks av hans bøker utgitt mellom 1942 og 1966, og er oversatt av poeten Denise Levertov. Gjennom denne boken får amerikanske lesere et innblikk i en høyt ansett fransk poet. Guillevic ble født i Carnac i 1907 i en jordbrukerfamilie, og hans poetiske blikk er dypt preget av de strenge og barske bretonske landskapene. For ham er naturen og menneskelivet mer enn bare bakgrunner; de er levende tilstedeværelser som utgjør essensen av vår eksistens. I hans dikt uttrykkes en sterk indignasjon over hvordan mennesker misbruker hverandre, samtidig som han viser en klar forståelse av historiske prosesser. På samme måte som William Carlos Williams, besitter han et skarpt blikk for detaljer. Som Levertov fremhever i sin innledning, 'resonerer enkelheten i ordvalget og den klare, direkte meningen i ting uten beskrivende kvalifikasjoner som en ekko, i den høyt ladede konsentreringen av Guillevics dikt, med tvetydigheten og den ubegripelige mysteriet i naturlige objekter.' I sine oversettelser har Denise Levertov trukket på en dyp forståelse av denne forbindelsen.
