Malina tar leseren med på en lingvistisk reise inn i en verden hvor språket strekkes til sine yttergrenser, med en Wittgenstein-inspirert iver og en Joycean oppfinnsomhet. Ingeborg Bachmann gir liv til karakterene, mens hun på en dyktig måte tar for seg og kritiserer litterære mestere som Proust, Musil og Balzac, samtidig som hun formidler alt gjennom sitt helt unike språk. Malina står som et enestående verk, en litterær mesterverk som utforsker de sammenvevde livene til tre karakterer for å belyse de dype røttene til samfunnets sammenbrudd som leder til fascisme. I Bachmanns egne ord: 'det begynner ikke med de første bombene som faller; det begynner ikke med terroren som kan skrives om i enhver avis. Det begynner med relasjonene mellom mennesker. Fascisme er det første i forholdet mellom en mann og en kvinne, og jeg forsøkte å si at her i dette samfunnet er det alltid krig. Det finnes ikke krig og fred, det finnes bare krig.'
