Da Jules Laforgues "Moralit s l gendaires" ble utgitt i 1887, bare noen måneder etter hans død i en alder av 27 år, ble den straks ansett som et mesterverk. Remy de Gourmont beskrev den som en opplevelse som var 'spesielt sjelden', og at den ga leseren en følelse av at de aldri hadde lest noe lignende: som druen med sine fløyelsmyke nyanser i morgenlyset, men med merkelige refleksjoner og en atmosfære som om frøene inne i den var blitt fryst av en ironisk vind fra et sted lengre enn polen. Denne vurderingen har funnet gjenklang blant påfølgende lesere. Boken, som parodierer kjente skikkelser fra litteratur og legender som Hamlet, Lohengrin og Salome, har hatt en betydelig innflytelse på forfattere som James Joyce og T. S. Eliot, samt en rekke franske poeter fra Guillaume Apollinaire til Jacques Prévert. William Jay Smith fremhever i sin introduksjon til denne livlige oversettelsen at Laforgue traff på en helt moderne tilnærming: 'Heltene fra fortiden må gjenskapes av hver menneskelig bevissthet på sin egen måte: de er stadig.'
