I 'Blå Blomster' følger vi to usannsynlige karakterer: Cidrolin, som veksler mellom å drikke og ta seg en lur på en lekter langsSeinen på 1960-tallet, og hertugen av Auge, som stormer gjennom historien – en historie som strekker seg over omtrent 700 år. Han nekter å delta i korstogene, slår kongen sin med en kanon og eksperimenterer med alkimien. Men er det bare en tilfeldighet at hertugen bare dukker opp når Cidrolin drømmer? Og vice versa? Som Raymond Queneau sier: 'Det finnes et gammelt kinesisk ordtak: 'Jeg drømmer at jeg er en sommerfugl og ber om at det finnes en sommerfugl som drømmer at den er meg.' Det samme kan sies om karakterene i denne romanen – de som lever i fortiden drømmer om de som lever i moderne tid, og de som lever i moderne tid drømmer om de som lever i fortiden.' Queneau forsøker å kanalisere Villon og C line, og bringe språket fra de franske gatene inn i vanlig litterær bruk. Hans sprø ordspill, vitser, og tidløse humoristiske anekdoter er beholdt i sin glimrende form.
