Helen DeWitts debutroman fra 2000, "The Last Samurai", har raskt etablert seg som en kultklassiker og har blitt oversatt til tjue språk av et framgangsrikt forlag. Mange lesere lurer kanskje på hvorfor den ikke bare kalles en klassiker. Historien følger den amerikanske kvinnen Sibylla, som studerer ved Oxford, men som befinner seg i en vanskelig situasjon som alenemor etter et mislykket engangsmøte. Hennes ambisiøse prinsipper for oppdragelse slår feil, da hun baserer seg på metoder inspirert av kjente intellektuelle og musikere som J.S. Mill og Yo Yo Ma, som hevdet at slike tilnærminger ville fungere for enhver unge. Resultatet av hennes bakgrunn er Ludo, en gutt som skaper mye uro på skolen, og etter bare en måned står han hjemme igjen. Er han et underbarn eller et geni? Mens Lesere følger Ludos eventyr, blir de også introdusert til komplekse temaer som utfordrer deres egen forståelse. Uten mannlige rollemodeller for den farløse gutten, vender Sibylla seg til endeløse visninger av Kurosawas mesterverk "Seven Samurai". Men Ludo har en spesiell besettelse – én ting han virkelig ønsker seg, noe som leder til uventede vendinger i fortellingen.
