Peter Weiss’ debut innen prosa, "The Shadow of the Coachman’s Body", ble mottatt med overveldende ros som et originalt og perfekt kunstverk av kritikere da det ble utgitt i 1960. I den imponerende oversettelsen av poet Rosmarie Waldrop, skaper Weiss en mørk, levende komedie med livløse gjenstander i et trøtt boardinghus. Her møter vi steiner, knapper, kroker, nåler, stoler, aviser i et utedo, klirrende blykopper, himmellegemer, symaskiner og en overoppladet musikkboks, som alle har skygger av skjulte karakterer som bifigurer. Weiss omtaler verket som en "mikro-roman"; den kan fremstå som obskøn, triviel og brutal, men samtidig er den uvanlig intim og tilbyr uendelige muligheter – som et teleskop og kaleidoskop samlet i ett.
