I "Seven Types of Ambiguity" utforsker William Empson det komplekse forholdet mellom språk og mening. Boken, som først ble utgitt i 1930, anerkjenner at betydningen av ord ofte er mangetydig, og at denne ambivalensen kan gi dybde til litterære verk. Empson identifiserer syv distinkte typer av tvetydighet, og analyserer hvordan disse kan brukes av forfattere for å berike tekstene sine. Gjennom en rekke litterære eksempler og grundige analyser, utfordrer han leserne til å tenke dypere over språket og de underliggende betydningene. Denne banebrytende studien er fortsatt relevant i dag, og gir verdifulle innsikter for både studenter og profesjonelle innen litteratur og språklige studier.
