Skrevet i 1944 og først publisert i 1985, er Duras' gripende beretning om livet i Paris under Nazi-okkupasjonen og de første månedene av frigjøringen en intens skildring av de utfordrende virkelighetene i Frankrike i andre verdenskrig. Med en stil som beskrives som både sparsom og nesten arid, formidler Duras sine opplevelser med en dyp overbevisning. Den gang var hun gift og en del av et fransk motstandsnettverk ledet av François Mitterrand. I boken forteller hun om hvordan hun pleiet sin sultne ektemann tilbake til helsen etter hans retur fra Bergen-Belsen, om å avhøre en mistenkt samarbeidspartner, og om å spille et katt- og musespill med en Gestapo-offiser som ble tiltrukket av henne. Resultatet er mer enn bare en kvinnes dagbok; det er et gripende portrett av en tid, et sted og en mental tilstand.
