Før han ble en motkulturell helt, var Alan Watts en skarp akademiker innen østlig og vestlig psykologi og filosofi. I denne klassikeren fra 1961 viser Watts sin dype forståelse av både vestlig psykoterapi og de østlige åndelige filosofiene innen buddhisme, taoisme, vedanta og yoga. Han undersøker menneskers problematikk i et tilsynelatende fiendtlig univers, på en måte som stiller spørsmål ved sosiale normer og illusjoner som binder og begrenser moderne mennesker. Watts presenterer en banebrytende syntese, hvor han hevder at de kraftfulle innsiktene fra Freud og Jung, som allerede hadde brakt psykiatri i nærheten av frigjøring, kan kombinert med den hittil skjulte visdommen fra østlige tradisjoner, hjelpe folk med å frigjøre seg fra sine indre kamper. Watts argumenterer for at når psykoterapi kun hjelper oss med å tilpasse oss sosiale normer, faller det kort av ekte frigjøring, mens østlig filosofi søker å forene oss med vår naturlige relasjon til kosmos.
