I denne gripende og kompleks romanen møter vi den unnvikende fortelleren, et medlem av en nedadgående aristokratisk familie fra de fjerne hjørnene av det tidligere østerriksk-ungarske imperiet. Gjennom fem psykologisk intense episoder tar han oss med på en reise tilbake til sitt liv, fra ungdomstiden til middelalderen, en periode som sammenfaller med det 20. århundrets mest brutale år. Sentral i hver episode er det som kan bli kalt fortellerens jødiske spørsmål. Han er ingen nazist; tvert imot er han apolitisk, omgjengelig og kosmopolitisk. Han har jødiske venner og elskere, og deres jødedom vekker en varig fascinasjon hos ham. Kanskje hans dypeste og mest definerende forhold er den merkelige dansen av tiltrekning og frastøtelse han har gjennomført med denne forbudte, ønskede og uungåelige, fantasiaktige jødiske «annen» gjennom hele sitt liv. Likevel er det nettopp dette forholdet som har blindet ham for – og gjort ham medansvarlig i – de forferdelige realitetene hans tid. Med sin lyriske stil, vittige kommentarer og satiriske blikk, gir romanen en dyp innsikt i menneskelig kompleksitet.
