I denne eksentriske og filosofiske romanen, skrevet av forfatteren av "Mannen som plantet trær", blir leseren dratt inn i en reise preget av både humor og ettertanke. Handlingen finner sted i Sør-Frankrike i 1950, der en ensom vagabond vandrer gjennom landsbyer, småbyer, daler og skråninger mellom Nord-Provence og Alpene. Underveis tar han arbeid og tilbringer vinteren som vaktmester ved en valnøttoljemølle. Underveis får han en problematisk følge i form av en gambler og svindler, kjent som "Kunstneren". Romanen tar leseren med på en reise fra sted til sted, fra episode til episode, i en virkelig picaresk stil. Fortellingen formidles i første person og nåtid av den navnløse vagabonden selv, som er en fascinerende kombinasjon av poetiske, resentfulle, sarkastiske, medfølende, flørtende og selvopptatte egenskaper. Selv om "Den åpne veien" kan oppleves som løst sammenflettet underholdning, fylt med bitende refleksjoner, åpner den også for dypere tolkninger og ettertanker om livet og dets absurde vendinger.
