Boken «Krig og Iliaden» er en ypperlig innføring i bredden av Homers kunstverk, og fungerer som en både provoserende og givende demonstrasjon av sammenhengene mellom litteratur, filosofi og livets dype spørsmål, inkludert temaene liv og død. Simone Weils «Iliaden, eller kraftens dikt» er et av hennes mest kjente verk, preget av en inspirert analyse av Homers episke dikt. Her presenteres en marerittaktig visjon av kamp som en maskin der all menneskelighet går tapt. Første gang publisert på terskelen til krig i 1939, har essayet ofte blitt lest som et pacifistisk manifest. Rachel Bespaloff, en fransk samtidsforfatter av Weil, utforsket også de komplekse relasjonene mellom litteratur, religion og filosofi. Hun utviklet sin egen særpregete diskusjon av Iliaden under andre verdenskrig, og betegnet det som 'hennes metode for å møte krigen'. Som Christopher Benfey påpeker i sin introduksjon, ble essayet sannsynligvis skrevet som et svar til Weil. Bespaloffs fremstilling av Iliaden fremhever Homers romanføreraktige tilnærming til karakterene og deres utvikling.
