I "Don't Look at Me Like That" møter vi den unge kvinnen Meg Bailey, som våger å bryte med sine venner og søker sitt eget selv i London. I begynnelsen av boken innrømmer Meg: "Da jeg gikk på skole, trodde jeg alltid at alle mislikte meg, og det var ikke langt fra sannheten." Historien tar oss med tilbake til midten av 1940-tallet, hvor Meg føler seg malplassert, enten hun befinner seg i farens prestegård, som en kunstnerisk drømmer blant sine strenge klassekamerater, eller som en provinssjel i de verdslige kretsene til bestevennen Roxane og Dick, Roxanes tilkommende ektemann. Etter å ha fullført kunststudiene, flytter Meg inn i et rotete rom i London, fylt med lyden av gråtende barn, kranglende par og til og med utlendinger. Det er her hun begynner å føle seg hjemme. Men hennes fortid er ikke så lett å legge bak seg, og Meg må løsne båndene til den kompliserte relasjonen med Roxane og Dick før hun kan begynne å virkelig "leve på sin egen måte."
