I denne gripende og mørke romanen av en fremstående forfatter og kritiker, reiser en indisk forfatter til Berlin og finner seg snart i en fragmentert, fugue-lignende tilstand. Som gjesteprofessor er dette hans andre opphold i byen, som både fremstår merkelig og samtidig merkelig kjent for ham. Den enorme byens navn, dens storhet og rike historie forvirrer ham; en uro for hva som kan skje med ham der, preger tankene hans. Faqrul, en vennlig bangladeshisk poet i eksil, slutter seg til ham, men forsvinner deretter sporløst. Den besøkende forfatteren glir stadig mer ut av kurs i en by som nylig var delt i to, der hver del var atskilt fra den andre, på samme måte som den nå sammenknyttede byen er atskilt fra fortidens delte realitet. Høsten 2005 nærmer seg, og temperaturen faller dag for dag. Forfatteren begynner å kjenne på følelsen av midtlivskrise. Den nye verdenen av det tjueførste århundre, med sine uendelige varer fra alle kanter og et fravær av enhver form for historisk transformasjon, fremstår som et uimotståelig, men samtidig dystopisk landskap.
