Boken 'Aiding Ireland' belyser hvordan ulike grupper brukte nødhjelp under den irske hungersnøden på 1840-tallet for å fremme sine egne politiske agendaer. Hungersnøden forårsaket enorme ødeleggelser i det irske landskapet, og som svar mobiliserte enkeltpersoner fra hele verden, med ulike sosiale, etniske og religiøse bakgrunner, seg for å bidra til nødhjelpen. Blant dem finner vi enslave svarte i Virginia, fattige leilendinger i New Yorks landsbygd, samt medlemmer av Cherokee- og Choctaw-nasjonene. Også eiere av plantasjer i Sør-USA, avskaffelsesforkjempere i Pennsylvania, og politikere fra både England og Irland deltok. Flertallet av disse hadde ingen personlig tilknytning til Irland. For mange var dette første gang de deltok i internasjonal filantropi. 'Aiding Ireland' undersøker den irske hungersnøden som et grunnleggende øyeblikk for normaliseringen av internasjonal støtte. Anelise Hanson Shrout argumenterer for at disse mangfoldige mennene og kvinnene fant fellesskap i sitt engasjement for å hjelpe, og hvordan deres samlede innsats la grunnlaget for fremtidig filantropi på tvers av grenser.
