I en rekke introduksjoner til Jacques Lacans teorier som er publisert på engelsk, skiller Philippe Juliens verk seg ut som en fremragende fremstilling. Med sin klare konseptuelle tilnærming fungerer boken som en utmerket guide til den lacanske psykoanalytiske praksis. Fra 1953 til 1980 arbeidet Lacan for å oppnå en tilbakevending til Freud, som gikk utover post-freudianismen. Denne tilbakevendingen definerte han som en ny pakt med betydningen av Freuds oppdagelser. Hvert år i løpet av sitt undervisningsarbeid bidro han til å realisere denne tilbakevendingen. Men hva sto egentlig på spill i denne fornyelsen? Philippe Julien, som ble med i Lacans Ecole Freudienne de Paris i 1968, tar sikte på å besvare dette spørsmålet. I sin analyse fra perspektivet etter Lacan viser Julien at Lacans tilbakevending til Freud hverken var en lukking av den freudianske teksten ved å svare på ubesvarte spørsmål, eller en gjenåpning av teksten ved å gi uendelige nye tolkninger. Lacans tilbakevending til Freud var så vel hverken dogmatisk eller hermeneutisk.
