I 1948 erklærte verdens helseorganisasjons konstitusjon at «helse er en tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller funksjonshemning.» Dette synet var imidlertid ikke fremtredende i USA umiddelbart etter andre verdenskrig, spesielt ikke når det gjaldt kvinners reproduktive helse. Både juridiske og medisinske institusjoner – samt de mannlige lovgiverne og legene som dominerte disse institusjonene – forsterket kvinners andre klasse-status i samfunnet og begrenset deres mulighet til å ta egne valg om reproduktiv helse. I boken "More Than Medicine" av Jennifer Nelson, avdekkes hvordan feminister fra 1960- og 70-tallet benyttet erfaringene fra den nye venstrebevegelsen og borgerrettighetsbevegelsen til å generere en bevegelse for kvinners helse. Denne nye bevegelsen skiftet fokus fra kampen for å revolusjonere helsevesenet til å bekjempe kjønnsdiskriminering og stereotype oppfatninger som ble opprettholdt i det tradisjonelle medisinske miljøet. Overgangen fra kampanje for legal abort til å utfordre strukturer som hemmer kvinners helse og valgmuligheter, er sentral i denne betydningsfulle beretningen.
