I sin andre diktsamling utforsker David Martin dyptgående verden gjennom linse av geologi. Denne samlingen inneholder lyrisk eksperimentelle dikt som både åpner seg og trekker seg sammen, og finner både sonisk og konseptuell energi fra perspektivet av dyp tid og de geologiske kreftene som har formet jorden og fortsatt former den. Gjennom skildringer av seismiske endringer, katastrofer og erosjon i både naturlige og kulturelle kontekster, presser Martins poetiske praksis seg fremover for å konfrontere de moderne miljøforandringene og strukturen i Antropocen som påvirker hvordan vi lever i det 21. århundre. Samlingen gir et variert bilde fra Rocky Mountains og undersøkelser av 'fossiliserte' byer til familiebakgrunner og mytiske teorier, alltid søkende etter en balanse mellom forstyrrende poetiske teknikker og en sentrert lyrisk stemme.
