Boken 'Xuyên Giấc Chiêm Bao' tar oss med på en dyp refleksjon over konsekvensene av en krig som har preget tre generasjoner. Mer enn femti år etter krigens slutt, er det første generasjonen som opplevde krigen som har beveget seg inn i stillhet, og få stemmer fra denne tiden gjenstår. De gjenværende stemmene er sjeldne, ofte negative og preget av sinne, men de er i ferd med å falme inn i glemselen. I dagens samfunn er menneskene opptatt av sine daglige liv, og spørsmålene fra for femti år siden oppleves som utdaterte og mindre relevante. Forfatteren, som unngår å ta en ekstrem holdning, ønsker ikke å skrive utelukkende om dette emnet. De historiske problemene overlates til historikere, ettersom synspunktene om krigen – enten positive eller negative – nettopp er subjektive oppfatninger basert på personlige erfaringer og kontekster fra fortiden. Verket inviterer leseren til å reflektere over hvordan slike minner kan påvirke vårt nåværende perspektiv.
