Fra kolonitiden til i dag har mange javanesere forlatt sine hjem for å bosette seg i andre deler av Indonesia eller langt utover landets grenser. Ofte har denne migrasjonen vært ufrivillig og har medført alvorlige traumer. I våre dager kan vi finne javanesiske samfunn så nære som Kalimantan, og så fjernt som Surinam og Nederland. Samtidig reiser migrantarbeidere fra Java fortsatt til utlandet for kortvarige ansettelser i land som Malaysia og Midtøsten. Denne boken undersøker de ulike måtene javanesiske migranter og migrantfellesskap er koblet til vertslandet sitt, samt til Java som en virkelig eller forestilt autoritativ kilde til normer, verdier og lojaliteter. Den fremhever viktigheten av diaspora som en prosess for å forstå de skiftende oppfatningene av en javanesisk hjemland gjennom tid og rom. Selv om Java er utgangspunktet som binder de ulike bidragene sammen, er fokuset primært rettet mot migrasjonsprosessen og javaneserens opplevelser.
