Boken "Nicholas II, The Last Tsar" av Michael Paterson gir en dyptgående innsikt i karakteren og personligheten til den siste tsaren av Russland, Nikolaj II (1868-1918). For å forstå avsettelsen av det tsaristiske Russland, en av de mest betydningsfulle hendelsene i russisk historie, er det avgjørende å se på Nikolajs liv. Han ble tsar i en tidlig alder av 26, og var en omtaksom og patriotisk leder, men lyste også med svakhet, sentimentalitet, dogmatisme og en manglende evne til å ta beslutninger. Ironisk nok kunne han ha vært en effektiv konstitusjonell monark, men hans personlige svakheter gjorde ham fatalt uskarp til å lede en nasjon som var i ferd med å gjennomgå smertefull modernisering. Det er lite overraskende at han mislyktes, for mange mer kompetente monarker hadde også slitt med å håndtere de utfordringene han møtte. Det mest bemerkelsesverdige er likevel at han klarte å holde på makten i 23 år til tross for de overveldende omstendighetene. Nicolai var en komplisert karakter, både frustrerende og sjarmerende, og lesere i dag kan lettere forstå de private pressene han levde under, og tilgi noen av hans feilvurderinger.
