Siden Nick Drakes tragiske død i 1974, bare 26 år gammel, har han oppnådd en enorm internasjonal fanskare, som han aldri fikk oppleve i løpet av sitt liv. Han har blitt et symbol på engelsk romantikk, takket være sitt lille men høyt elskede musikalske verk. Drakes musikk har oftet blitt sammenlignet med store navn som Blake, Keats, Vaughan Williams og Delius, noe som plasserer ham i en lang tradisjon av engelsk mystisk romantikk. Men ved nærmere ettersyn avdekker Drakes musikk en rekke internasjonale og kosmopolitiske påvirkninger som utfordrer hans status som den typiske engelske troubadouren. Nathan Wiseman-Trowse avdekker mytene som omgir Nick Drakes musikk og viser hvordan publikum har knyttet hans verk til selve ideen om det engelske. Musikkens innhold gir ledetråder til et spesifikt engelsk landskap som Drake kan ha vandret gjennom i løpet av sitt liv. Samtidig avslører Drakes interesse for blues, jazz og østlig mystikk en bredere forståelse av det engelske.
