Long Day’s Journey Into Night er et sannferdig moderne mesterverk fra en av det tjuende århundrets mest betydningsfulle forfattere. Stykket, som er dypt autobiografisk og tragisk, gir et gripende portrett av forfatterens egen familie, og ble ikke publisert før etter hans død på grunn av sin private og personlige natur. Handlingen utspiller seg over en enkelt dag i Tyrone-familiens hjem i Connecticut. James Tyrone Snr er en gjerrig, talentfull skuespiller som kaster bort sitt talent i en lite krevende rolle. Den eldste sønnen Jamie er en vennlig, men alkoholmisbrukende kvinnebedårer, og den yngste sønnen Edmund er poetisk og sensitiv, med alvorlige lungesykdommer og en dypfølt desillusjon. Deres mor, Mary, lever i en tåke av selvbedrag og morphinavhengighet. Sammen, under det samme taket og med den tyngende vekten av fortiden, shredder de langsomt hverandre, bit for bit. Stykket finner sted i 1912, året da O’Neill selv forsøkte å ta sitt liv, og er et forsøk på å forstå både seg selv og de som han var uatskillelig knyttet til av skjebnen.
