«Dances of Time and Tenderness» er en dristig og sensuell samling av transpoetiske historier som vever sammen queer-minne, aktivisme, død og kunst i en dynamisk utforskning av begjær og berøring. Boken fungerer som en dansehall der både de døde og de levende møtes, og tar oss med fra de dunkle kjellerne i 1990-tallets San Francisco til gullsmedverksteder i de eldste byene, hvor den transgenerasjonale arven av queer seksualitet blir synlig. Dette er ikke en memoar, men en kollektive hukommelse som inviterer oss til å bli kjent med en rekke karakterer – fra kunstnere og AIDS-aktivister til seilere og skjeletter. Julian Carter oppfordrer oss til å delta i den transmessige løftet: 'det vi gjør med kroppene våre endrer verdener.'