Etter punkens inntog i 1976 begynte mange kunststudenter i den nordlige engelske byen Leeds å bytte ut malerpenslene med gitarer og synthesizere. I disse bandene, som omfattet alt fra Gang of Four, Soft Cell og Delta 5 til Mekons, Scritti Politti og Fad Gadget, utfordret disse kunstnerne som ble musikere grensene for hva som var mulig innen rock og popmusikk. De brakte avantgarde-ideer til musikkmarkedet og skapte situasjonistisk anntirock og kunstpunk, skrev dekonstruerte popmelodier om Jacques Derrida, og tok estetikk fra collage og sjokk inn i en mørk, dybde elektro-dansmusikk. I "No Machos or Pop Stars" forteller Gavin Butt den fascinerende historien om post-punk scenen i Leeds, og viser hvordan Englands statlig finansierte utdanningspolitikk samlet kunststudenter fra ulike sosiale klasser, noe som skapte et fruktbart jordsmonn for musikalsk eksperimentering. Gjennom omfattende intervjuer med bandmedlemmer, deres allierte og lærere, skildrer Butt gruppene som ønsket å demontere etablerte normer.
