'No-No Boy' er en banebrytende roman som ble først publisert i 1957, men som i stor grad ble oversett av et samfunn som ønsket å legge andre verdenskrig og interneringen av japanere bak seg. Det var ikke før på midten av 1970-tallet at en ny generasjon av japansk-amerikanske forfattere og akademikere begynte å anerkjenne bokens betydning, og fremhevet den som et av litteraturens mest kraftfulle vitnesbyrd om den asiatisk-amerikanske opplevelsen. Romanen forteller historien om Ichiro Yamada, en fiktiv karakter inspirert av de ekte 'no-no boy' som eksisterte. Ichiro svarte 'nei' to ganger på et obligatorisk regjeringsskjema som spurte om han ville tjenestegjøre i de væpnede styrkene og sverge lojalitet til USA. Han var motvillig til å love troskap til landet som internerte ham og hans familie, noe som resulterte i to års fengsel, samt fiendtlighet fra både familie og samfunn ved hans retur til Seattle. Gjennom Ichiro Yamada utforsker Okada de dype konfliktene og de personlige konsekvensene av å være et delvis utstøtt medlem av et samfunn som har opplevd traumer og diskriminering.
