Ingen forstår egentlig hvordan vi lider. Når vi en dag er voksne, kan vi se tilbake på denne lidelsen, denne elendigheten, som latterlig og barnslig. Men hvordan skal vi komme oss gjennom den lange, hatfulle perioden frem til da? Ingen lærer oss dette. Osamu Dazai, en mesterlig historieforteller, utforsker—i en fengslende og lettfattelig stil—livets absurde kompleksiteter i et samfunn der forventningene ikke kan møtes uten å ofre sine egne idealer på konformitetens alter. Den gravitasjonen i hans prosa er tydelig i disse fortellingene. I "Lantern" stjeler en ung kvinne, som er forelsket i en velstående, men fattig student, en badedrakt til ham og havner i lokalavisen, anklaget som en gale, degenerert kommunist. I "Chiyojo" viser en ungdomsskolejente tidlige talent som forfatter, men når onkelen og moren hennes utrettelig presser henne til å forfølge en litterær karriere, må hun stille seg selv spørsmålet: Vil jeg virkelig dette? Eller er jeg ment å oppfylle deres egne frustrerte ambisjoner?
