Fra 1925 til 1927 tilbringer den unge danske lærerinnen Eleonora Sørensen, kjent som Nolle, sin tid i Uummannaq, tidligere kjent som Umának, på Grønlands vestkyst. I løpet av sitt toårige opphold underviser hun barna til kolonibestyreren og fører en detaljert dagbok, der hun skriver med få dagers mellomrom. Hennes poetiske evne og dyktige observasjon av naturen bringer leserne inn i hennes hverdag i kolonien og de nærliggende bygdene, der epidemier og krevende tider preger livet. Nolle reflekterer også over hvordan summerens lyse måneder gir en letthet og glede, mens mørketiden bringer med seg kvaler og utfordringer, både for henne og de menneskene hun møter. Grønlenderne, ekspedisjonsfolkene og de bosatte danske familiene må alle tilpasse seg naturens luner, som kan bringe både glede, sorg, strabadser og rivaliseringer. Dette portretterer en rekke diskusjoner og følelser, og skaper et unikt innblikk i livet i en nordvestgrønlandsk koloni i begynnelsen av det forrige århundre, sett gjennom øynene til en tilreisende. NOLLES DAGBOG gir en fascinerende innsikt i en tid og et sted som sjelden blir beskrevet.
