I boken "Nomenclatures of Invisibility" tar Mahtem Shiferraw leserne med på en reise gjennom et personlig, historisk og politisk perspektiv, der hun utforsker de kollektive erfaringene som vi bærer med oss fra dype aner. Hun skildrer mønstre av bevegelser og migrasjoner, sorg og usynlighet, samt de kompliserte begrepene rundt hva det betyr å føle seg hjemme. Shiferraw oppfordrer oss til å skape rom for de mange identitetene vi bærer når vi krysser grenser – som kropp, språk og land. Med en dynamikk som gir liv til alt hun møter, fra lengselen som følger med migrasjon, til hennes elskede eukalyptus tre, visker hun ut både fysiske og temporale grenser. Hun hedrer sine forfedre – både de som har vært, er, og som ennå ikke er født. Shiferraw skriver åpent og mot erasure og usynlighet, og skaper i stedet et rom som forsiktig rommer sorg, og kan ivareta de sårene som finnes i den evig reisende kroppen. Hennes dikt er rike på dybde og tekstur, og avdekker den sterile måten språk har blitt brukt på av imperiene, både i fortiden og nåtiden.
