I vår stadig mer urbaniserte hverdag tilbringer vi en økende andel av tiden vår i supermarkeder, på flyplasser og hoteller, på motorveier eller foran skjermer og minibanker. Denne invasjonen av vår verden av det Marc Auge beskriver som 'ikke-steder', fører til en dyptgripende endring i hvordan vi opplever omgivelsene. Vi oppfatter disse ikke-stedene, men kun på en delvis og ufullstendig måte. Auge introduserer begrepet 'supermodernitet' for å forklare logikken bak disse fenomener i en senkapitalistisk kontekst - en logikk preget av overflod av informasjon og plass. I dette fascinerende og lettfattelige essayet søker han å etablere et intellektuelt rammeverk for en antropologi av supermodernitet. Ved å begynne med et forsøk på å skille antropologien fra historien, kartlegger Auge forskjellen mellom 'sted', som er preget av historiske monumenter og et kreativt sosialt liv, og 'ikke-sted', hvor individer er knyttet til hverandre på en ensartet måte, og hvor organisk sosialt liv ikke er mulig. I motsetning til den baudelairianske moderniteten, der gammelt og nytt veves sammen, står supermoderniteten frem som et fenomen av seg selv.
