Boken "Nonhuman Humanitarians" av Benjamin Meiches utforsker hvordan ikke-menneskelige dyr bidrar til humanitære operasjoner i samarbeid med mennesker. Den kritiske og etablerte akademiske litteraturen om humanitær hjelp har tradisjonelt blitt sett fra antropocentriske perspektiver, der mennesket står i sentrum for omsorg og hjelp til andre. I denne teksten analyserer Meiches hvordan disse dyrene, som minerensere, melkekyr, geiter og sykdomsidentifiserende rotter, ikke bare forbedrer spesifikke praksiser innen humanitær bistand, men også begynner å utfordre de grunnleggende prinsippene for humanitærismen. Boken belyser nye etiske muligheter for omsorg i humanitær praksis og argumenterer for at bidragene fra ikke-menneskelige dyr problematiserer de fundamentale antagelsene om de emosjonelle og rasjonelle kapasitetene til humanitære aktører, samt det etiske fokuset på menneskelig lidelse.
