Ytringsfrihet for trykt ord er en grunnleggende egenskap ved den moderne verden. Likevel er sensur og undertrykkelse av litteratur utfordringer som aldri opphører, og forblir viktige temaer selv i de mest liberale demokratiene. I dag, akkurat som tidligere, følger fremskritt innen medieteknologi nye reguleringsmekanismer. Hver gang det gjøres forsøk på å kontrollere kulturell uttrykk, oppstår det nye debatter om ytringsfrihet. I boken 'Forbidden Literature' bidrar forskere fra ulike fagområder til diskusjonen om sensurens fortid og nåtid, uansett om det skjer i liberale demokratier eller totalitære regimer. Gjennom detaljerte casestudier sporer de en historisk kontinuitet der litteratur avdekker sin todelte natur: den krever både regulering og beskyttelse. Bidragsyterne undersøker logikken bak litterær undertrykkelse, særlig i det tjuende og tjuetifede århundre, og analyserer hvorfor det anses som essensielt å kontrollere litteraturen. Videre utforsker de hvordan litterære praksiser former og utvikler seg i møte med slike krefter.
