I 1630-årene klarte Frankrike å overtale Sverige til å kjempe på sin side mot den hellige romerske keiseren i en voldsom og langvarig krig mellom protestantiske og katolske stater. Begge land hadde som mål å begrense imperiets ekspansjon, samtidig som Sverige hadde et akutt behov for økonomiske midler. Under en avtale fra 1631 mottok Sverige franske subsidier på omtrent 400.000 svenske riksdaler årlig i fem år, en betydelig sum for den tid. Dette ble innledningen til en lang rekke avtaler mellom Frankrike og Sverige som varte frem til 1796, og som førte til 166 år med sporadisk støtte. I noen år utgjorde de franske subsidiene en imponerende 20 prosent av Sveriges nasjonalbudsjett. Men hvordan klarte de to landene å forbli allierte til tross for gjensidig mistillit? Historikeren Svante Norrhem kartlegger relasjonene mellom de to landene i denne omfattende studien. Med sin dyktige håndtering av internasjonale arkivmaterialer undersøker han årsakene til avtalen og den gjensidige avhengigheten som oppsto. Norrhem diskuterer motivene og konsekvensene av denne strategiske alliansen.
