De ufattelige krigene på 1600-tallet krevde mange liv, og både soldater og vanlige folk led under tunge skatter. For å legitimere krigføring vendte Europas herskere seg til kirken: "Å Gud, vi priser deg", "Te Deum Laudamus" ble sunget i kirkene i Frankrike og Sverige for å feire seiere på slagmarken. Dette var en måte å takke Gud på, men også en mulighet for menighetene til å lære hva som hadde skjedd – samtidig som det ble en anledning for festligheter. I denne boken anvender historikeren Anna Maria Forssberg et narrativt og rituelt perspektiv på Te Deum, der hun undersøker spesifikke kriger som Trettiårskrigen og temaer som fred og fiendskap. Dette er en unik, komparativ studie av krigspropaganda i tidlig moderne tid, og hvordan den definerte rollene til herskerne og de styrte. Mens det fantes nasjonale forskjeller, var alle krigshistorier i bunn og grunn svært selektive. Blodige nederlag og hverdagsliv uten dramatikk ble oversett; det som betydde noe, var storslåtte seiere og kongelig ære. Men i enden av det hele, krigen...