"Norsk litteratur 1830-1875" er et omfattende verk som tar sikte på å redesigne forståelsen av norsk litteraturhistorie og forskningen knyttet til den, ikke bare for den angitte perioden, men i et langsiktig perspektiv som strekker seg frem mot 2019. Boken utforsker og analyserer sentrale begreper som romantikk, realisme og modernisme, og legger frem nye tilnærminger for å forstå forholdet mellom disse litteraturhistoriske nøkkelkategoriene. Gjennom grundige diskusjoner av litterære ikoner som Henrik Wergeland, Aasmund Olavsson Vinje, og Camilla Colletts "Amtmandens Døttre", samt Bjørnstjerne Bjørnsons "Synnøve Solbakken" og enkelte tidlige verk av Henrik Ibsen, avdekkes viktige utviklingslinjer som har preget den litteraturvitenskapelige debatten fra 1830 til i dag. Forfatteren tar også for seg den litteraturteoretiske innflytelsen av sentrale figurer som Johan Sebastian Welhaven, Nicolai Wergeland, A.M. Schweigaard, M.J. Monrad, Ernst Sars, og Gerhard Gran, samt Francis Bull og flere andre. Boken gir derved en dyptgående analyse av den litterære utviklingen i Norge og er essensiell lesning for alle som ønsker å forstå denne fascinerende perioden i norsk litteratur.
