Denne boken, oversatt fra fransk av Benjamin Ivry, gir en dyptgående innsikt i livet og tankene til Simone Weil, en av det tjuende århundrets mest originale filosofiske kritikere. Gjennom nøye observasjoner fra Weil's niese, Sylvie Weil, får leserne et klart bilde av en bemerkelsesverdig kvinne som har etterlatt seg et betydelig fotavtrykk i filosofien og kritikken. Simone Weil vokste opp i en frie tenkende jødisk familie og bidro med mange artikler til sosialistiske og kommunistiske tidsskrifter. Hun engasjerte seg også aktivt i den spanske borgerkrigen, sjøl om hennes helse etter hvert sviktet. I 1940 fikk hun en dyp fascinasjon for katolisismen og Kristi lidelse. Hennes arbeider, som ble utgitt etter hennes død, fortsetter å berike diskusjoner innen etikk, filosofi og spiritualitet, og reiser sentrale spørsmål om offer, askese og verdiene ved manuelt arbeid. Hennes skriverier har hatt en enorm innflytelse og har blitt beundret av fremtredende personligheter som Albert Camus, T.S. Eliot, Simone de Beauvoir, pave Johannes XXIII, Czeslaw Milosz og Susan Sontag. Sylvie Weil gjenoppretter den dypt jødiske karakteren i Simones tenkning, noe som gir et unikt perspektiv på hennes arv og innflytelse.
